Israel

Også i år 2000 blei palestinerne tilbudt en stat innenfor Israels landegrenser.
97% av Judea og Samaria (Vestbredden), Gaza og halve Jerusalem. Samtidig blei Syria tilbudt Golan i bytte med fred.
Forhandlingene for fredsavtalene kollapsa.
I forholdet til Syria var det snakk om ca 40 meter nede ved Genesaretsjøen, som velta forhandlingene.

Når det gjaldt palestinerne, var det Arafats ønske om å få mer enne det eksisterende rause tilbudet fra Israels statsminister Ehud Barak
Fredsdokumentet inneholdt følgende setning til slutt: “Herved er den israelsk-palestinske konflikten til ende”.
Det var denne setningen som gjorde et palestinerne ikke fikk en stat allerede i 2000.
Arafat gikk ikke med på å avslutte konflikten, sjøl om han fikk nærmere halve Israel.

Palestinernes president Mahmod Abbas er en interessant mann.
Han fornekter Holocaust. Han mener 900.000 jøder blei drept ved en feiltakelse, men ikke 6 millioner.
Han er forplikta på PLO`s charter som krever jødestatens utslettelse.

Yassir Arafat hadde aldri noe reelt ønske om fred med Israel.

Jeg vil her gjengi en uttalelse av Arafat til støtte for Irak og Saddam Hussein.
Følgende er fra Iraks Nyhetsbyrå, 3.april 1990:

“der han truet med å brenne halve Israel), bringer fram den arabiske nasjons ønske om ikke å bli påvirket av trusler eller provokasjoner, så vel som å stå ved utfordringer og å dokumentere hitsorien ved lys og ild.
Vi sier til vår bror og leder, Saddam Hussein: gå framover med Allahs velsignelse. De arabiske nasjoners hjerte er med deg og rundt deg, inntil den arabiske seier stiger opp med flaggene til den arabiske seiers-marsj.”

Fra Wall STreet Journal, 24.august 1990:

“den sørligste biten av Irak) til Gaza.”

Det er håpløst for Israel å forhandle med palestina-araberne. Både Hamas og PLO er forplikta på uendra chartere som krever Israels utslettelse.

Fakta er så overbevisende når det gjelder Israels forsøk på å få til fred med palestinerne at det må en jødehater, Israelshater og Gudshater til for å ikke se det.

overbevisende, jødehat, Israelshat, Gudshat

Når en må ta så sterke ord i bruk tyder det ofte på en underliggende usikkerhet som må overdøves.

Bakgrunnen for å velge sterke ord er heller et forsøk på å forsere døve ører. Det kan jo være at døvheten ikke er total og at hørselsresten gir håp om forandring.

Er det ikke heller slik at jo sterkere ord man bruker jo mindre virkning?

Det skjer sikkert i noen tilfeller, men ofte er det rett å komme med klare budskap uten tanke på om publikum applauderer.

Er det noe i Tor Olavs kommentar du er uenig i, Roar?

2 parter, to versjoner, tilhenger for den ene og tilhengere for den andre parten som applauderer eller kjefter. Palestinernes svakhet er at de er så splitta, noe som samtidig er til israelernes fordel. Israelernes svakhet er deres styrke til å opptre hensynsløst. Hensynsløshet kan føre til undertrykkelse, men ikke til forhandlinger.

I Norge klages det over noen få innvandrere og vi sender barn som har lært seg norsk og har venner de trives med, ut av landet til usikker fremtid.

Israel importerer hundretusener av innvandrere bare på grunnlag av religionstilhørighet. Kan sånt føre til fred?

“Israelerne svakhet er deres styrke til å opptre hensynsløst. Hensynsløshet kan føre til undertrykkelse, men ikke til forhandlinger.” Slik skriver Roar Gulbrandsen i siste kommentar.

Israelske soldater gjør hva de kan for ikke å være hensynsløse. Det viser historien fra statens dannelse fram til idag.
At NRK TV og TV2 klipper og mikser slik at det kan skapes inntrykk av det motsatte, er noe vi vet.
Det har også gått fram av undersøkelser at norsk tv er mest fiendtlig innstilt av alle europeiske land til Israel, i Midt-Østen konflikten.

Nå har det altså pågått forhandlinger som skulle være fopliktende for begge parter, siden september 1993.
Palestinerne har fått delvis selvstyre i tråd med avtalene som er inngått.
Men bruddene på avtalene kommer fra palestinsk hold.
Punktene i PLO-charteret som krever Israels utslettelse skulle fjernes. Det er ikke blitt gjort.

Å utøve vold eller oppfordre til vold, skulle heller ikke tillates.
Like fullt læres palestinske barn opp til å bli sjølmordsbombere i barnehager og gjennom palestinsk tv.

Politisk sett er det helt forkastelig at ikke palestinske myndigheter oppfyller sine forpliktelser.
Likevel kommer det stadige krav til Israel om å oppgi landområder og å stanse bygging av boliger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.

Jerusalem og Vestbredden blei gitt til Israel etter delingsvedtaket i FN 1947.
Jordan okkuperte Øst-Jerusalem og Vestbredden etter Uavhengighetskrigen i 1948.

Israel og Irak hadde en avtalen om å utveksle jøder fra Irak med arabere i Israel.
Jødene fra Irak kom til Israel, mens araberne som skulle til Irak opplevde å møte stengte grenser av Jordan og Syria.
Da oppstod flyktningeproblemet. Araberne har sjøl skapt det, og det er i deres interesse å holde det ved like i kampen mot jødestaten.

Et lite situasjonsbilde på hvordan det er å leve i Israel:

Vei nr 443 fra Jerusalem til Tel Aviv skal åpnes for arabiske biler. Jødene som gjerne har kjørt en omvei for å sikre familien, er sjokkerte og livredde. De har ikke tillatelse til å kjøre på arabiske veier, og nå skal de på nytt utsettes for terror når de skal kjøre barna til barnehager og skoler.